Slik fyller du ut europeisk skadeskjema: Felt for felt
Publisert: 15. mars 2026 Oppdatert: 15. mars 2026
Du står ved siden av veien, skadeskjema i hånd, og er usikker på hva du skal skrive. Hvert felt er viktig. En feil dato, et manglende polisenummer, eller en feilkrysset omstendighet kan forsinke kravet ditt med uker - eller skyve ansvaret over på deg. Denne guiden tar deg gjennom hvert avsnitt av det europeiske skadeskjemaet, felt for felt, slik at du fyller det ut riktig første gang.
Fyll ut det europeiske skadeskjemaet digitalt nå → easf.eu
Før du begynner: hva du trenger å ha klart
Før du tar opp pennen eller åpner easf.eu på telefonen, samle disse dokumentene:
- Forsikringsbeviset eller Det grønne kortet - du trenger forsikringsselskapets navn, polisenummer og nummer på Det grønne kortet (Seksjon 8)
- Førerkortet - for fullt navn, fødselsdato og førerkortsnummer (Seksjon 9)
- Kjøretøyets registreringsdokument - for merke, modell, registreringsnummer og landskode (Seksjon 7)
- En penn (ved bruk av papirskjema) - kulepenn, slik at kopien er leselig
- Telefonen - for bilder og, om du bruker easf.eu, for digital utfylling
Hvis du ikke finner polisenummeret, sjekk forsikringsselskapets mobilapp eller beviset i hanskerommet. Det grønne kortet inneholder alle forsikringsopplysningene du trenger til Seksjon 8.
Fyll ut skjemaet på stedet, ikke timer senere fra hukommelsen. Detaljer blekner raskt, og skjemaet er utformet for å fylles ut mens begge sjåfører er til stede og kan bli enige om fakta.
Forsiden: avsnitt for avsnitt
Forsiden er det kritiske dokumentet. Det fylles ut og signeres av begge sjåfører på stedet. Det offisielle skadeskjemaet har 15 nummererte seksjoner på forsiden. Skjemaet har to speilvendte kolonner - Sjåfør A til venstre, Sjåfør B til høyre. Hver sjåfør fyller kun ut sin egen kolonne.
Seksjon 1: Dato og klokkeslett for ulykken
Hva du skal skrive: Nøyaktig dato (DD/MM/ÅÅÅÅ) og klokkeslett (24-timers format).
Feil å unngå: Et vagt klokkeslett som “rundt middag” kan ikke tilbakevise den andre sjåføren hvis de senere hevder et annet tidspunkt.
Seksjon 2: Sted for ulykken
Hva du skal skrive: Gatenavn eller veinummer, by, land og kjøreretning for hvert kjøretøy. Vær spesifikk - “E6, 2 km sør for kryss med Rv4” er nyttig; “nær motorveien” er det ikke. Inkluder landets navn, da det fastsetter hvilken nasjons lov som gjelder.
Feil å unngå: En vag lokasjon som “hovedvei” kan ikke tilbakevise den andre sjåføren hvis de senere hevder et annet sted.
Seksjon 3: Personskader
Hva du skal skrive: Om noen ble skadet (ja eller nei). Dette gjelder sjåfører, passasjerer, fotgjengere og syklister.
Feil å unngå: Å skrive “nei” fordi skadene virker minimale. Nakkesleng og bløtvevssskader dukker ofte opp timer eller dager etterpå. Hvis du skrev “ingen skader” men senere fremmer et medisinsk krav, vil forsikringsselskapet stille spørsmål ved uoverensstemmelsen. Når du er i tvil, skriv “mulig - skal bekreftes.”
Seksjon 4: Materielle skader
Hva du skal skrive: Skader på annet enn de to kjøretøyene - rekkverk, veiskilt, gjerder, bygninger, stolper, parkerte kjøretøy. Beskriv hva som ble skadet og hvem som eier det. “Metallrekkverk skadet på nordsiden av veien” er tydelig; “noen skader ved veikanten” er det ikke.
Feil å unngå: Å se bort fra skader på tredjeparts eiendom. Hvis du skadet et rekkverk og ikke registrerte det, kan du stå overfor et separat krav senere uten dokumentasjon.
Seksjon 5: Vitner
Hva du skal skrive: Fullt navn, adresse og telefonnummer på alle som så ulykken. Spør før de forlater stedet - forsikringsbransjen anbefaler å samle vitneopplysninger umiddelbart.
Feil å unngå: Å hoppe over vitner fordi det føles ubehagelig. Hvis den andre sjåføren senere bestrider fakta, er et vitne ditt sterkeste bevis. Uten et vitne er det ditt ord mot deres.
Seksjon 6: Forsikringstaker / forsikret part
Hva du skal skrive: Fullt navn, fornavn, adresse, telefonnummer og e-post til forsikringstakeren (den personen forsikringspolisen er tegnet i navn av). Hvis sjåføren er den samme personen som forsikringstakeren, fyll inn opplysningene i både Seksjon 6 og Seksjon 9.
Feil å unngå: Å la dette stå tomt når sjåføren ikke er forsikringstakeren - for eksempel hvis du kjører en firmabil eller en families kjøretøy. Uten forsikringstakerens opplysninger kan ikke forsikringsselskapet identifisere den riktige polisen.
Seksjon 7: Kjøretøyopplysninger
Hva du skal skrive: Merke, type/modell og registreringsnummer med landskode (f.eks. N, D, F). Landskoden er avgjørende for grenseoverskridende identifisering - den samme bokstav-nummer-kombinasjonen kan finnes i flere land.
Feil å unngå: Å utelate landskoden. Uten den er registreringsnummeret tvetydig og forsikringsselskapet klarer kanskje ikke å identifisere kjøretøyet.
Seksjon 8: Forsikringsopplysninger
Hva du skal skrive: Forsikringsselskapets navn, polisenummer, gyldighetsperiode (start- og sluttdato), nummer på Det grønne kortet og navn på agentur eller filial. Kopier alt fra forsikringsbeviset eller Det grønne kortet.
Feil å unngå: Å la nummeret på Det grønne kortet stå tomt. Selv om det ikke er lovpålagt innenfor EU/EØS - takket være gjensidige avtaler mellom nasjonale forsikringsbyråer som garanterer dekning for kjøretøy registrert i medlemsstater - er nummeret på Det grønne kortet den raskeste måten for et utenlandsk forsikringsselskap å spore opp polisen din.
Seksjon 9: Sjåføropplysninger
Hva du skal skrive: Fullt navn, fornavn, fødselsdato, adresse, førerkortsnummer, førerkortklasse og gyldighetsdato for førerkortet. Kopier disse fra førerkortet.
Feil å unngå: Å utelate førerkortsnummeret eller klassen. Denne informasjonen hjelper forsikringsselskapet med å verifisere at sjåføren var lovlig autorisert til å kjøre kjøretøyet på ulykkestidspunktet.
Seksjon 10: Punkt for første kontakt
Hva du skal skrive: Marker punktet på kjøretøydiagrammet der første kontakt skjedde. Bruk en pil eller et kryss for å angi det nøyaktige stedet på omrisset av kjøretøyet ditt.
Feil å unngå: Å hoppe over denne seksjonen. Kontaktpunktet hjelper forsikringsselskapet med å kryssreferere skadebeskrivelsen (Seksjon 11) og omstendighetene (Seksjon 12) for å rekonstruere hvordan kollisjonen skjedde.
Seksjon 11: Synlige skader
Hva du skal skrive: Spesifikk beskrivelse av skader på hvert kjøretøy. Skriv “hakket bakre høyre støtfanger, sprukket høyre baklykta, riper langs høyre bakpanel” - ikke “bakskade.”
Feil å unngå: Vage beskrivelser gjør det lettere for den andre parten å hevde at forhåndseksisterende skader ble forårsaket av denne ulykken.
Seksjon 12: Omstendigheter
Hva du skal skrive: Kryss av alle omstendigheter fra de 17 standardalternativene som gjelder for dine egne handlinger. Tell de avkryssede boksene og skriv totalen. Les hvert alternativ nøye - kryss kun av det som gjelder deg, ikke den andre sjåføren. Å registrere totalen forhindrer senere manipulasjon.
Feil å unngå: Å krysse av omstendigheter som beskriver den andre sjåførens atferd - du tilskriver da disse handlingene til deg selv. Et manglende totalantall betyr at noen kan legge til avkrysninger etter signering uten at det oppdages. Dette er den viktigste seksjonen for å fastslå ansvar.
Seksjon 13: Skisse
Et diagram som viser veiutforming, kjøretøyenes posisjoner før og etter kollisjonen, kjøreretning, veiskilt og kjørefeltmarkeringer. Se det dedikerte skisseavsnittet nedenfor.
Seksjon 14: Bemerkninger
Hva du skal skrive: Alt som ikke er dekket ovenfor - uenigheter med den andre sjåføren, veiforhold, vær, sikt, nærliggende kameraer. Noter eventuelle uenigheter her tydelig.
Feil å unngå: Å la denne seksjonen stå tom. Det er din mulighet til å legge til kontekst som kan påvirke ansvarsfordelingen - regn, solblending, et usynlig veiskilt, en usamarbeidsvillig motpart.
Seksjon 15: Signaturer
Begge sjåfører signerer den utfylte forsiden. Se det dedikerte signeringsavsnittet nedenfor.
Seksjon 12 i dybden: de 17 omstendighetene forklart
Seksjon 12 er den viktigste delen av skjemaet. De 17 avkrysningsboksene er nummerert identisk i alle språkversjoner. Hver sjåfør markerer kun de omstendighetene som beskriver egne handlinger.
1. Sto parkert (ved veikanten)
Kryss av hvis: Kjøretøyet ditt sto parkert ved veikanten. I mange kontinentale versjoner av skjemaet dekker denne boksen også det å stå stille (i trafikken, ved rødt lys eller ved et stoppskilt) - sjekk ordlyden på skjemaet ditt. Ikke kryss av hvis du fremdeles var i bevegelse, selv sakte. Eksempel: du sto parkert ved veikanten da kjøretøyet bak kjørte på deg.
2. Kjørte ut fra en parkeringsplass (ved veikanten)
Kryss av hvis: Du kjørte bort fra en parkert stilling. I mange kontinentale versjoner dekker denne boksen også det å åpne en bildør ut i trafikken - sjekk ordlyden på skjemaet ditt. Eksempel: du kjørte ut fra en parkeringsplass ved veikanten og ble truffet av et passerende kjøretøy.
3. Kjørte inn på en parkeringsplass
Kryss av hvis: Du kjørte inn på en parkeringsplass - parallellparkering, rygget inn i en plass, eller kjørte fremover inn i en plass. Ikke forveksle med omstendighet 5 (kjørte inn på et parkeringsanlegg eller privat eiendom). Eksempel: du rygget inn på en parkeringsplass og traff kjøretøyet bak.
4. Kjørte ut fra et parkeringsanlegg, privat grunn eller en vei
Kryss av hvis: Du kjørte ut fra et parkeringsanlegg, privat innkjørsel eller vei og ut på en offentlig vei. Gjelder overgangen til en større vei, ikke normal kjøring. Eksempel: du kjørte ut av et supermarkedparkeringsanlegg og traff et kjøretøy som allerede var på veien.
5. Kjørte inn på et parkeringsanlegg, privat grunn eller en vei
Kryss av hvis: Du svingde inn på et parkeringsanlegg, privat innkjørsel, garasje eller privat eiendom fra veien. Ikke forveksle med omstendighet 3 (kjørte inn på en parkeringsplass) eller omstendighet 4 (kjørte ut). Eksempel: du svingde til høyre inn i en privat innkjørsel og kolliderte med et kjøretøy bak deg.
6. Kjørte inn i en rundkjøring (eller lignende trafikksystem)
Kryss av hvis: Du kjørte inn i en rundkjøring eller lignende sirkulært trafikksystem fra en tilkjørselsvei. Hvis du allerede sirkulerte, kryss av 7 i stedet. Eksempel: du kjørte inn i rundkjøringen og traff et kjøretøy som allerede var i den.
7. Kjørte i en rundkjøring
Kryss av hvis: Du allerede sirkulerte i rundkjøringen. Ikke kryss av begge 6 og 7 med mindre du hadde to separate kollisjoner. Eksempel: du var i rundkjøringen da et annet kjøretøy kjørte inn og traff deg.
8. Kjørte inn i bakenden av det andre kjøretøyet i samme retning og kjørefelt
Kryss av hvis: Du kjørte inn i baksiden av et kjøretøy foran deg, begge i samme kjørefelt og retning. Hvis du også skiftet kjørefelt, kryss av 10 i tillegg. Eksempel: trafikken bremset plutselig og du klarte ikke å stoppe i tide.
9. Kjørte i samme retning, men i et annet kjørefelt
Kryss av hvis: Du og det andre kjøretøyet var i forskjellige kjørefelt, samme retning. Dette beskriver situasjonen - hvis du også skiftet kjørefelt, legg til avkrysning 10. Eksempel: du var i høyre kjørefelt, det andre kjøretøyet i venstre kjørefelt, og dere sidesleipet hverandre.
10. Skiftet kjørefelt
Kryss av hvis: Du beveget deg fra ett kjørefelt til et annet på kollisjonspunktet. Kryss kun av dette hvis du skiftet kjørefelt - hvis den andre sjåføren skiftet inn i kjørefeltet ditt, krysser de det av på sin side. Eksempel: du flyttet fra midtre til høyre kjørefelt og traff et kjøretøy som allerede var der.
11. Kjørte forbi
Kryss av hvis: Du aktivt kjørte forbi - rykket ut, passerte eller rykket tilbake inn. Å kjøre i et raskere kjørefelt teller ikke. Eksempel: du rykket ut i motgående kjørefelt for å passere et tregere kjøretøy og kolliderte med et møtende kjøretøy.
12. Svingde til høyre
Kryss av hvis: Du svingde til høyre. En kurve i veien er ikke et høyresving - dette gjelder svinging i et kryss. Eksempel: du svingde til høyre i et kryss og kolliderte med et kjøretøy på høyre side.
13. Svingde til venstre
Kryss av hvis: Du svingde til venstre i et kryss. Svinging til venstre på tvers av møtende trafikk er et hyppig ulykkesscenario. Eksempel: du svingde til venstre og ble truffet av et møtende kjøretøy du ikke så.
14. Rygget
Kryss av hvis: Kjøretøyet ditt beveget seg bakover. Hvis du rygget inn på en parkeringsplass, kan du også krysse av 3. Eksempel: du rygget ut av en innkjørsel og traff et kjøretøy på veien.
15. Kjørte over i motgående kjørebane
Kryss av hvis: Du krysset midtlinjen inn i motgående kjørebane, utenom et forbikjøringsmanøver. Hvis du krysset under forbikjøring, kryss av 11 i stedet (eller begge). Dette gjelder det å drive over eller ta av i svinger. Eksempel: du tok av i en sving på en smal vei og traff et møtende kjøretøy.
16. Kom fra høyre (i vegkryss)
Kryss av hvis: Du nærmet deg et kryss fra høyre side i forhold til det andre kjøretøyet. Dette beskriver din posisjon, ikke din prioritet - boksen handler om hvor du var, ikke hvem som hadde forkjørsrett. Eksempel: du kjørte inn i et kryss fra høyre og traff et kjøretøy som kom fra venstre.
17. Overholdt ikke vikepliktskiltet
Kryss av hvis: Du unnlot å overholde et vikeplikts- eller stoppskilt. I mange kontinentale versjoner dekker denne boksen også det å ikke overholde rødt lys - sjekk ordlyden på skjemaet ditt. Kryss kun av dette hvis du er sikker på at du brøt signalet. Hvis lyset var gult eller du mener du hadde forkjørsrett, noter detaljene i Bemerkninger (Seksjon 14) i stedet. Eksempel: du kjørte inn i et kryss uten å stoppe ved vikepliktskiltet.
Etter avkryssing: Tell det totale antallet bokser du har krysset av og skriv det tallet i den angitte plassen. Denne totalen forhindrer at noen legger til ekstra avkrysninger etter at skjemaet er signert.
Skissen (Seksjon 13): slik tegner du den riktig
Skissen er visuelt bevis som støtter avkrysningsboksene for omstendigheter. Inkluder:
- Veiutforming - veienes form, kjørefeltmarkeringer, midtlinjer
- Kjøretøyenes posisjoner før kollisjonen - enkle rektangler merket A og B
- Kjøretøyenes posisjoner etter kollisjonen - der hvert kjøretøy havnet
- Kjøreretning - piler på hvert kjøretøy
- Veiskilt og trafikklys - stoppskilt, vikepliksskilt, trafikklys
- Gatenavn eller veinumre - merk veiene
Vanlige feil: å tegne kun kjøretøyene uten veien; å glemme piler for kjøreretning; å ikke merke A og B. Tegn alltid fugleperspektiv. Det trenger ikke å være kunstnerisk - det må være tydelig. På easf.eu tegner du skissen på skjermen og den legges inn i PDF-filen.
Baksiden: fylles ut separat, deles ikke
Forsiden er et felles dokument signert av begge sjåfører. Baksiden er din private redegjørelse, sendt kun til ditt eget forsikringsselskap.
Hva du skal skrive:
- En detaljert redegjørelse for hvordan ulykken skjedde, med egne ord - hendelsesforløp, hva du så, hva du hørte
- Tilleggsinformasjon om passasjerer, kjøretøyets eierskap og eventuelle forhåndseksisterende skader
- Om kjøretøyet er kjørbart
- Ekstra bilder eller dokumentasjon
Vær saklig, ikke emosjonell. “Jeg kjørte østover på E6 med ca. 50 km/t. Kjøretøyet foran bremset plutselig” er mer nyttig enn “Han stoppet uten grunn.” Inkluder detaljer forsiden ikke kan fange opp - vær, solblending, veidekke, usynlige markeringer.
Du trenger ikke å fylle ut baksiden på stedet. Ta den med hjem, skriv den nøye og send den inn med forsiden innen fristen for å melde inn krav i henhold til polisen din.
Signering: hva du bør sjekke før du signerer
Signaturen bekrefter at begge parter er enige om de registrerte fakta. Den er ikke en skylderkjennelse - skjemaet sier dette eksplisitt.
Før du signerer, verifiser:
- Din kolonne er fullstendig - alle seksjoner fylt ut
- Den andre sjåførens kolonne er fullstendig - be dem fylle ut eventuelle tomme felt
- Omstendighetene (Seksjon 12) er korrekte - les gjennom begge sett med avkrysninger
- Det totale avkrysningsantallet er skrevet for begge kolonner
- Skissen stemmer overens med omstendighetene
- Skadebeskrivelsene stemmer overens med den faktiske synlige skaden
Hvis du er uenig med den andre sjåførens kolonne: nekt ikke å signere. Skriv uenigheten din i Bemerkninger - for eksempel: “Jeg er uenig med Sjåfør B’s avkrysninger av omstendigheter - Sjåfør B skiftet kjørefelt, ikke jeg.” Signaturen din bekrefter de registrerte fakta på hele forsiden. Bruk Bemerkninger-seksjonen til å notere punkter du er uenig i.
Hvis den andre sjåføren nekter å signere: fyll inn din side fullstendig, noter avvisningen i Bemerkninger, fotografer registreringsskiltet og samle vitneopplysninger. Ditt forsikringsselskap kan behandle et krav med et ensidig skjema og støttende bevis.
Hva skjer etterpå: hvor skjemaet sendes
Hver sjåfør tar en kopi - papirskjemaet har en selvkopierende karbonside; easf.eu sender begge sjåfører den samme signerte PDF-en via e-post. Forsikringsselskaper bruker deretter skjemaet til å identifisere partene (Seksjon 6-9), fastslå jurisdiksjon (Seksjon 1-2), vurdere ansvar (Seksjon 10-13), kryssreferere begge sjåførers redegjørelser for uoverensstemmelser og behandle kravet. I henhold til EU-direktiv 2009/103/EF (motorvognforsikringsdirektivet) har forsikringsselskaper 3 måneder til å komme med et begrunnet tilbud eller gi et begrunnet svar på ethvert krav.
Et fullstendig utfylt skadeskjema gir forsikringsselskapet ditt alt det trenger uten oppfølgingssamtaler eller uker med frem-og-tilbake. For grenseoverskridende ulykker er Seksjon 8 spesielt kritisk - nummeret på Det grønne kortet sporer dekningen din gjennom et system med over 40 medlemsbyråer.
Ofte stilte spørsmål
Hva gjør jeg hvis jeg ikke kjenner polisenummeret mitt på åstedet? Sjekk Det grønne kortet, forsikringsbeviset eller forsikringsselskapets mobilapp. Hvis du ikke finner det, skriv forsikringsselskapets navn, fullt navn og registreringsnummer - forsikringsselskapet kan finne polisen. La ikke Seksjon 8 stå tom.
Bør jeg fylle ut skjemaet på mitt eget språk eller den andre sjåførens? Hver sjåfør fyller ut sin egen kolonne på sitt eget språk. Layout og nummerering er identisk i alle språkversjoner, slik at forsikringsselskaper kan behandle skjemaet uavhengig. På easf.eu velger hver sjåfør sitt eget språk uavhengig.
Hva gjør jeg hvis jeg krysser av feil omstendighet i Seksjon 12? På papir, stryk tydelig over den feilaktige avkrysningen og initial rettelsen, og tell deretter opp totalen på nytt. På easf.eu kan du enkelt fjerne avkrysningen. La ikke en feilaktig avkrysning stå - det påvirker direkte ansvarsvurderingen.
Kan jeg legge til informasjon etter at begge sjåfører har signert? Nei. Når skjemaet er signert, er fakta på forsiden låst. Tilleggsinformasjon skrives på baksiden og sendes til ditt eget forsikringsselskap separat.
Hva hvis skaden er for liten til at det er verdt å fylle ut skjemaet? Fyll det ut uansett. Skader som ser minimale ut, koster ofte mer enn forventet. Uten et utfylt skadeskjema har du ingen dokumentert bevis, og den andre sjåføren kan senere nekte for å ha vært innblandet.
Trenger jeg å tegne skissen hvis jeg allerede har krysset av omstendighetene? Ja. Omstendighetene beskriver hva hver sjåfør holdt på med; skissen viser hvor det skjedde. Forsikringsselskaper bruker begge deler. Et skjema uten skisse er ufullstendig.
Kilder
- Your Europe - Car insurance cover abroad, official EU portal.
- Insurance Europe - Accidents: information for consumers.
- Citizens Advice UK - Road accident abroad.
- European Consumer Centre - Car accident in Europe.
- EUR-Lex - Directive 2009/103/EC (Motor Insurance Directive), European Parliament and Council.
- Council of Bureaux - Green Card system statistics (FIAR 2022 presentation).
- ADAC (Germany) - Unfall im Ausland: Was tun?.
- Europäisches Verbraucherzentrum Deutschland - Autounfall im EU-Ausland.
- DFIM (Denmark) - European Accident Statement (PDF).
- Service Public (France) - Constat amiable.
- EASF - European Accident Statement Form.